søndag 2. november 2008

10 ting som minner meg om farfar

Jeg hadde to bestefedre. Jeg var glad i begge to, men jeg og farfar hadde et helt spesielt bånd. I år er det fem år siden han døde. Selv om jeg savner han mye, liker jeg best å tenke på alle de koselige minnene jeg har av ham. Her er 10 av dem:

  1. Måten han dikket med småbarn på. "Ratti-ratti-ratti-rei!". Han hadde elsket gullgutten. Gullgutten som også bærer farfars navn. Det var gullgubbens forslag å kalle opp. Fordi farfar var vår bestefar (gullgubben mistet begge sine mens han var liten), og fordi farfar var tvers igjennom god. Jeg er utrolig glad for at vi kalte opp. Og jeg håper at gullgutten blir like fantastisk som hans oldefar var.
  2. Farfars iver etter å skravle. Han gikk daglige turer i håp om å møte på noen han kunne skravle med. Farmor spøkte en gang med at mens andre har teksten "to flittige hender har falt til ro" på sin gravstein, burde farfars være "to flittige lepper har falt til ro".
  3. Grimasene han skar når han nettopp hadde fortalt en vits
  4. Hvordan han tok vare på framor. Og hvordan han drev henne til vanvidd. De elsket hverandre, og de elsket å erte og tøyse med hverandre. Og hvor vakkert falskt de sang sammen mens de vasket opp. Alltid triste viser om barn som døde eller mistet foreldrene sine.
  5. Hans forkjærlighet for pålegg. Pålegg med litt brødskive på.
  6. Han spiste alltid desserten samtidig med middagen. En gaffel med kjøttkaker, en skje med rabarbragrøt. Annenhver gang.
  7. Alle de gangene vi var ute på fjorden og fisket sammen. Farfar i gul oljehyre, enten med garnet, regla, lina eller fiskestanga i hendene. Før vi dro utpå hadde han trasket utenfor soverommet vårt i timesvis og ventet. Og plystret høylytt for å vekke oss, slik at vi kom oss utpå før sola stod opp.
  8. Duften av farfar - Old Spice. Selges de ennå? Da skal jeg ha en sånn og minnes farfar ved.
  9. Alle juleselskapene hos farmor og farfar. Bordene dekket med fruktfat og nøtter man måtte knekke selv. Jeg vil ha knekke-selv-nøtter til jul i år. Det er en farfar-tradisjon jeg vil bringe videre.
  10. Farfars uendelige kjærlighet og omtanke. For sine barn (som alltid var irriterte fordi han bekymret seg for mye og la seg opp i ting han ikke hadde noe med), for oss barnabarn, for fattige barn i Afrika, for småfuglene ute og for verden forøvrig. Jeg kjenner ingen andre mennesker som er så lite egositiske og selvsentrerte som det farfar var. Verden mistet et godt menneske den dagen han forlot oss.

2 kommentarer:

Sulvis sa...

Så flotte minner du har samlet her!

Anaruh sa...

Mmm, jeg kunne sikkert kommet på 100 flere, men ikke alle er så lette å formidle.

Farfar er min helt!