
I disse dager er Madrugada ute på sin aller siste turnè, så da synes jeg det var på tide med en Madrugadaliste.
Jeg kan vel si mye om musikken i seg selv, men vil aller helst si noe om hva musikken gjør for meg. Hva den gjør med meg. Når jeg hører Madrugadalåter, så synker de inn. Inn i kroppen og gir meg hjertebank. Hurtig puls, dundring i hodet og verk i sjelen. Det er så sårt, det er så vakkert.
Det skjer kanskje ikke første gang jeg hører sangen, kanskje heller ikke den andre gangen. Men tredje. Eller fjortende. Og spesielt av alt: de knytter til seg situasjonen jeg er i. Skaper et minne. Det trenger ikke være de mest spektakulære minnene, bare minner. Og neste gang jeg hører sangen, gjenopplever jeg minnet om og om igjen. Sangtekst og minnene har lite til felles i seg selv. Det er nå bare slik at Madrugada setter igang følelser, og når jeg er følelsesmessig tilgjengelig, da har jeg en ekstra dimensjon, eller sans om du vil, som hjelpter meg å knytte til meg minner. Her er 10 utvalgte Madrugadaminner:
The kids are on high street, Live at Tralfamadore
Bilkjøring. Og ikke hvor som helst. Bilkjøring gjennom Øksendalstunellen like utenfor Sundalsøra. Utenfor er det tett snødrev, det er vel februar og vi skal rekke en ferje. Hjertet banker. Hodet er mellom to verdener. Og the kids are on high street.
The lost gospel, The deep end
Dispenserkakao. Fra liksom-Statoilen på Berkåk. Den som ligger på høyre side når en kjører sørover. Og kanskje en sjokolademuffin. Og 100g Freia melkesjokolade når jeg tenker meg om. Og deretter sjokoladekvalm.
Shine, Industrial silence
Alene på hybel 2. oktober 2000. Det nærmer seg midnatt, jeg har nettopp ringt mamma for å gratulere henne med dagen. Mørkt, litt indian summertemperatur ute, og jeg er sår i halsen etter å ha spurtsyklet opp til Byåsen tidligere den kvelden. To ganger etter jeg flyttet hjemmefra har jeg følt et snev av hjemlengsel. Dette var en av de.
Vocal, Industrial silence
Gråtende under dyna, ødelagt av å ønske meg noe som ikke kom før flere år senere. Vocals "you'd better run, you'd better run" får meg nesten til å gjøre det. Men jeg ble. Og fikk ønsket mitt oppfylt til slutt. Men den kvelden dundret det hodet mitt, og jeg valgte Vocal for å forlenge sårheten.
Hard to come back, Live at Tralfamadore
Tidligere nevnte ferje, men en helt annen dag. Helg. Hjemreise og ingen sårhet i sikte. Men har minnet likevel. Synet av ferjebauen, det store haigapet som åpnet seg hver gang ferja la til kai etter en akkurat passe lang ferjetur. Forventning i begge ender. Hjertebank.
What's on your mind, Madrugada
Flytoget sånn ca i det vi passerer Høvik en sen maikveld i år. Skumring, blomstrende syriner og duft av varm asfalt ute. Kjell Askildsens novelle "Herfra følger jeg deg helt hjem" på lydbok på iPoden. Høvik kirke, rød mot lilla syriner. Alene, men ikke ensom. Bare utrolig lykkelig.
Step into this room and dance for me, The nightly disease
Høstkveld på DNTs hytte Prestsjøhytta i Sylan. Sen kveld i underkøya, rødrutete sengetøy i deilig kaldt soverom. Men Madrugada varmer. Smyger seg over meg som et ekstra teppe og vugger meg søtt i søvn.
Sail Away, Live at Tralfamadore
Sunndalen. Innerst i vakre, vakre Sunndalen. Tidlig Juni, Driva er klar og kald. Jeg har lyst til å bade, men kom aldri så langt. Men minnet om et oppdiktet bad er likevel tilstede.
Strange colour blue, Industrial Silence
Regn mot vinduet. Rommet jeg var i hadde to stoler, men jeg valgte å sitte på pulten for å komme nært nok vinduet. Nesa trykket inntil kaldt glass, pottesur frodi trenigsavtalen min hadde feiga ut. Regn og vind passet bra til humøret den kvelden.
Valley of deception, Madrugada
På vårt nye soverom i Bærum, på overtakelsesdatoen i mai. Sol, nydelig utsikt og blomstrende frukttrær. Huset er helt tomt, men bak lukkede øyne fyller jeg det med våre ting. Og gleder meg til å gjøre huset til vårt hjem.
Nå gleder jeg meg til alle de lovede uutgitte låtene som visstnok skal komme fremover. Nye minner skal skapes.