søndag 7. november 2010

10 ting som minner meg om farmor

Allehelgensdag. Tid for å minnes de døde.

Siden i fjor har vi blitt ett familiemedlem mindre. Allehelgenskvelden i fjor døde en av gullgubbens fettere i en dykkeulykke. Han ble bare 32 år gammel. Jeg kunne ikke fra i begravelsen, men gullgubben sa at fetterens kjæreste hadde holdt en minnetale i kirken. Hun hadde så tappert stått der og sagt at hun jo for såvidt hadde drømt om reise seg og holde tale til hans familie, men da i form av en bryllupstale, ikke i hans begravelse. Jeg får fremdeles klump i halsen når jeg tenker på det.

Døden er så rar. Gullgutten er veldig opptatt av døden for tiden, så vi snakker mye om den. At kroppen kan bli skadet, og da kommer ambulansen og kjører en til sykehuset. Men at noen ganger blir kroppen så ødelagt at man dør likevel. Eller at kroppen blir gammel og utslitt, og så dør man. Han har et så enkelt forhold til det. Død eller ikke død. Ingen han kjenner har dødd ennå. Han vet at døden er endelig, og at man ikke kommer tilbake igjen da, så han vet at vi må være forsiktige med kroppene våre. Han vet at han ikke vil at noen han kjenner skal bli borte, og kjenner sånn sett at døden er noe trist, men utover det har vi ikke tenkt å gjøre ham mer bekymret for noe som jo kommer til å skje før eller siden. Helst siden. Jeg har fortalt ham om hans oldeforeldre - min farmor og farfar - at de er døde. Og at jeg savner dem. Men akkurat hvordan dette savnet er, det kan jeg ikke forklare ham. Det må han oppleve selv en dag.

Det tok lang tid, men nå har jeg sluttet å tenke på farfar sånn i det daglige. Livet går videre. Og etterhvert har flere jeg kjenner dødd. Farfar var den første, og til nå den nærmeste, så det er litt ekstra viktig for meg å minnes ham. For to år siden laget jeg en farframinneliste på allehelgensdag. Den kan leses her.

Nå er det over et år siden farmor døde også. Tiden går så fort. Da hun døde lagde jeg denne lista over mine farmorminner. Da hadde jeg akkurat født gulljenta, og hodet mitt var helt andre steder enn hos farmor. Nå, etter å ha fått summet meg litt, og også hentet litt flere av mine barndomsting fra huset til mamma og pappa, kan jeg med glede sette opp en liste til over litt mer håndfaste ting jeg har å minnes framor ved:

Kunst av uvurderlig kvalitet! Denne tegningen fikk framor av meg da jeg var 7 år. 20 år senere fikk jeg den tilbake. Denne og en hel konfekteske (!) full av andre tegninger jeg har laget fant veien tilbake til meg da farmor solgte huset


Et par Gaborsko i størrelse 36. De er for små til meg, så de har fått plass på gulljentas kommode sammen med hennes ting. Kanskje hun får lyst til å trippe rundt i oldemors sko en gang?


Juletrepynt av typen supertynt glass som knuser bare man ser på den. Men jeg skal bruke den likevel. For julene hos farmor og farfar var de beste!

Haha, jeg må le litt av disse to: framors pysjbukser. De er aaaaltfor korte og vide til meg (og må vel ha vært det for henne også hun var jo så nett, at!), men mamma tenkte at jeg kanskje ville ha dem, siden de er så myke og gode og jeg alltid fryser sånn. Men nei, som nattøy er de ubrukelige. Som morsomme utkledningsbukser derimot! En kusine uttalte en gang at "farmor hive ingenting, hu!" - og det skal ikke jeg gjøre med det første heller :)

Farmors gamle pianonoter. Vi to var de eneste som kunne spille etter de, så jeg fikk dem alle sammen. Jeg spilte Til Elise etter disse notene da jeg var 11 år gammel. Nå? Not som much. Men kanskje ved en senere anledning?

Tre ullskjerf som farmor ha strikket/heklet, et av dem er det bilde av her. Jeg bruker de mye om vinteren.

Brosjen min. Når jeg slutter å bære rundt på barn skal jeg begynne å bruke den igjen.

Kokeboken hun brukte da hun gikk på Husmorskole. Heldig er jeg som har arvet den! Her er også oppskriften på farmors fyrstekake, den eneste fyrstekaken som smaker godt.

To små skåler i krystall, som hun brukte til å ha syltetøy, Twist, peanøtter og andre godsaker i når hun hadde selskap.

Min Flora i farger, med en hilsen fra farmor skrevet på første side. Foruten brosjen er nok dette det kjæreste minnet, siden det er en gave fra henne som jeg fikk da jeg bare var 5 år gammel. Jeg har alltid esket blomster, og har sittet timesvis og tegnet blomster etter figurene i floraen. Dette er favorittsiden min; med nyperoser, bjørnebær og ulike typer vikker...

Farmor - du er alltid med meg, og jeg drømmer om å bli den flotte damen du var!

Ingen kommentarer: