I kommentarfeltet til listen over 100 ting jeg vil gjøre før jeg dør, har en eller annen anonym type klagd litt over at målene mine ikke er ambisiøse nok. Jeg vet ikke helt hva vedkommende har av personlige mål og ambisjoner her i livet, men jeg antar at h*n ikke synes at det å ta Oslotrikken er verd å bruke tid på og glede seg over. For denne personens skyld publiserer jeg herved en liste over 10 (for meg) meget ambisiøse livsmål:
- Å dra på Madrugadakonsert. Hører dere, ex-Madrugadaere?
- Å bli gravid med et tredje barn. Alle som kjenner meg og min familie godt vet hvorfor dette punktet ses på som ambisiøst
- Å bestige K2. Mount Everest er for pyser
- Å krysse Antarktis på ski
- Å dra på jordomseiling. Seiling sa jeg. Å fly rundt teller ikke. Og ja. Jeg blir uendelig båtsyk
- Gründe min egen bedrift
- Bli student igjen, og ta en doktorgrad i humantoksikologi
- Vinne et NM-gull. Hvilken idrettsgren det skjer i er sekundært
- Lese ferdig alle bøkene på lista over kjedelige bøker
- Holde en edderkopp
Sånn. Fornøyd nå? Saken er bare den, at jeg nok ikke kommer til å strekke meg så veldig for å nå disse målene. I motsetning til de hundre andre. For det var liksom litt av poenget med den andre lista; at de skulle være overkommelige og mulige å gjennomføre uten å involvere så mange andre


