torsdag 18. februar 2016

10 punkter om hverdag

  1. Stå opp, vekke barn, dusje, sørge for at alle får kledd seg og spist frokost, flette hår, sminke seg selv, sette på motorvarmeren, sjekke om man har fått noen viktige beskjeder om dagens gågrupper/ trening/ familiegruppe/ whatnot på facebook/ messenger/ sms/ whatnot og passe på at alle får med seg nistepakke/ skolesekk/ jobb-pc/ votter/ whatnot ut dørene. Litt for sent kommer man på at man har glemt å sende med gymsko/ skøyter/ karnevalskostyme/ bollepenger/ fotball-SFO-tøy/ whatnot, og ende opp med å kjøre en tur til skolen for å levere dette
  2. Kjøre til jobb, høre på Nyhetsmorgen på P2 og drikke litt te fra termokoppen (hvis jeg har husket det midt i all letingen etter en forsvunnet cherrox/ en nyvasket buff/ en kosebamse/ en vannflaske/ whatnot)
  3. Jobbe, drikke te, skravle med kolleger, spise lunsj, jobbe litt mer, dra hjem fra jobb. Dette er hverdagenes deiligste stund. Jeg er veldig glad i jobben min!
  4. Ta i mot barn som kommer fra skolen, og løse eventuelle kriser som har oppstått på skoleveien/ hjelpe til å lete etter en vott som har blitt borte, henge opp vått yttertøy, mase om at de skal sette matboksene til vask, sette de i gang med lekser, nekte de å ha skjermtid akkurat nå og kjefte og mase når den beskjeden ikke faller i god jord hos enkelte av barna
  5. Begynne på middagen mens man svarer på sms/messenger/snaps/facebookmeldinger/whatnot at "nei, jeg har dessverre ikke sett din sønn, han er ikke her, men mitt barn sier han gikk fra skolen klokka 15:23 sammen med Emil"
  6. Spise middag, tørke opp etter vannglass som veltes, rydde av bordet, mase mer om lekser, be de skynde seg fordi de skal på langrenn/turn/fotball/hopp/whatnot, finne fram klær og utstyr til nevnte aktiviteter og sette over en klesvask og en oppvask, sjekke lekser, trykke aktivitetsklare barn ut døra
  7. Så følger to alternativer: hvis man følger blir man sittende/stående og ha mer eller mindre meningsløse samtaler med andre foreldre, trøste barn som faller og slår seg, prøve å snike seg unna for å trene selv/ handle/ lese/ puste/ whatnot. Hvis man blir igjen hjemme hjelper man det andre barnet med sine lekser, skriver handleliste, vasker bad, baker 68 boller til åpen kveld, går på foreldremøter, betaler regninger og vanner potteplanter
  8. Barn er ferdig på aktiviteter. Man lager kveldsmat, pusser tenner, legger barn, rydder på badet, finner fram rene klær til i morgen, henger opp den første klesvasken og setter over en til, smører matpakker, avtaler med mannen om hvem som skal følge gågruppa i morgen tidlig, hvem som skal ha bilen, hvem som henter klokka 14 for å ta med barn til tannlegen, hvem som tar foreldremøtet og foreslår forsiktig at kanskje det er den andres tur til å gå ut med søpla
  9. Klokka er et sted mellom 21 og 22. Vi har massert barneføtter som er litt vonde, sjekket at det ikke er noen tyver under senga (som om det kunne vært plass til så mye som en hamaperle til i lekekassene som allerede står der!), tatt opp frossen laks til morgendagens middag og på mystisk vis tatt ansvar for å være hjelpetrener på langrennstreningen. Nå skal andre runde med klesvask henges opp, bursdagsgaver til tantebarn skal bestilles på nett og sendes til Vestlandet, vennskap skal pleies i form av et par snaps med tulipan-, hjertemunnsmily og ape-som-holder-hendene-foran-munnen-emoji. I tillegg kokes det tevann, lys tennes, bok legges fram, freshe roser danderes, og bilde av herligheten legges ut på instagram med teksten "nyter kvelden i sofaen". 
  10. Plutselig er det nesten midnatt, og man er for trøtt til egentlig å legge seg. Sulten gnager, men man er også for trøtt til å lage seg en brødskive, og spiser heller fire av de 68 bollene man bakte tidligere på kvelden. Tenner pusses, sminke fjernes, man løper mellom etasjene for å ta en siste runde med våte cherroxer i skotørkeren, tar ut av oppvaskmaskinen med tannbørsten i munnen, sender mail til seg selv med den kryptiske meldingen "varsle hopp" (true story), og tror at man skjønner hele tankerekken dagen derpå. 
Men ikke i dag. I dag er jeg hjemme med en syk sønn. Han ligger i senga si og hører på lydbok. Jeg ligger på sofaen og leser. Jobb-PCen ligger i veska. Der ligger den godt!

7 kommentarer:

Siri sa...

Alle dere småbarnsforeldre er noen ordentlige hverdagshelter! Selv har jeg mer enn nok med å administrere meg selv og samboeren.....

Astrid sa...

Ja, akkurat sånn kan det være. Har kjent godt på det i det siste. Har akkurat vært halvannen time på jobb, guttungen ligger pjusk på sofaen med ipad og jeg har inntatt senga. Listen over ting som må gjøres går nok ingen steder, ikke rettebunken som skulle blitt ferdig før ferien heller, eller norskpensumet som bør leses, og vaskemaskinen, ja, den står helt musestille nede i kjelleren...

Anonym sa...

Det der er et virkelig maraton. Nå har jeg full jobb riktignok, men ellers voksne barn selv om en bor hjemme, og all verdens av tid. Den tiden klarer jeg å
stusle bort. Gjør av og til noe hyggelig, trener en gang pr. uke. Forsøker å
planlegge en utenlandstur med gode venninner, snat i mål der. Jeg må klype meg
i armen å lure på hvordan jeg rakk alt jeg gjorde for noen år siden.

Husker jeg stod (eller småløp) enkelte dager med middagen i hånda. I det jag gav beskjeder i hytt og pine til barna og deres snille stefar, mens jeg rev meg i håret i det foreldrene mine ringte for å prate...de var pensjonister og hadde all verdens av tid... Nå er barna store, og foreldrene mine har av naturlige årsaker (døde) sluttet å ringe.

Nå har jeg mye tid egentlig. Vil bare si at jeg huser tilbake til tiden med mindre barn med glede og egentlig stum beunddring over egne prestasjoner :)

Og jeg var ikke med i alle disse sosiale mediene i tillegg. Fint å lese denn utfyllende listen. Du er så god til å skrive. Ønsker deg en fin torsdag!

Vh
Astrid

Bringebaerdrops sa...

Ha ha! Denne var spot-on, med eller uten det siste avsnittet.

Nå har jeg bare 1 stk barn (i barnehage) og han har ikke engang begynt på noen aktiviteter, men kjenner meg igjen læll. Det er et styr, fra morgen til kveld... ;-)

Men du, husk og pust da! Og hopp over noen av tingene. Alt er ikke like viktig.

Nina sa...

Akkurat sånn er det!

Også er det litt godt å se at andre også har det sånn, selv om instagrambilder lyser ro og fred 💛

Husk å puste med magen og senk skuldrene innimellom og, selv om det ser ut som du er flink til det. Jeg er sykmeldt på andre uka fordi jeg glemte å puste og tenke på meg selv oppi jobb og barn og henting og kjøring og ski og lekser og bleieskift og FAU og og og... Så nå bruker jeg dagene på å drikke te, spise mango, puste med magen og sove... 😩

Stor klem til deg

KoseligKoselig sa...

oh dear :o

Anonym sa...

Ikke glem at du er veldig heldig som har mann og barn.