fredag 30. september 2016

10 minner fra høsten jeg var 17

I dag har jeg hørt på musikk mens jeg jobbet, og tre ganger kom Janis Ian med At seventeen på øret. Det var nok ganger at begynte å tenke litt på hvordan jeg var da jeg var sytten. Hva brukte jeg tiden min på, hvordan så jeg ut, hvor var jeg? Og hvor var verden rundt meg? Hva var på nyhetene?
  1. Verden: Det ble endelig tegnet en fredsavtale i Nord-Irland, og prosessen fikk Nobels fredspris. En viktig greie for meg, som hadde en veldig god (brev)venn som bodde like utenfor Belfast. Jeg hadde også en e-mailbrevenn fra Australia, og vi sendte hverandre lange mailer om havforurensning og vårt miljøengasjement. Det var nok mye på grunn av dette at jeg valgte å ta en utdannelse innen blant annet miljø. Bill Clinton var president i USA, men det jeg husker mest, var saken med Monica Lewinsky
  2. Lokalt: Bygda jeg vokste opp i fikk bystatus, jeg var for ung til å komme inn på utestedene, og for stor til å dra på ungdomsdisco. 
  3. Leser: En brytningstid for leseinteressen min; det var rundt denne tiden jeg begynte å interessere meg for klassikere. Det meste jeg leste var nok norskpensum, og jeg husker hvordan jeg kjempet meg gjennom Fuglane av Tarjei Vesaas. Dette var også året Harry Potter og mysteriekammeret kom. Jeg leste aldri disse bøkene som ung, men gjør det sammen med niåringen nå, og denne høsten holder vi på å gjøre oss ferdige med mysteriekammeret. 
  4. Ser på TV: Friends, selvfølgelig! X-files og pizzagjengen. 
  5. Ser på kino: Alle elsker Mary og American History X. Armageddon med vakreste Liv Tyler, City of angels og Fucking Åmål
  6. Hører på: Lauryn Hills album The Miseducation Of Lauryn Hill, og Surfacing av Sarah McLachlan. Og George Michael. Britney Spears kommer med Hit me baby one more time, og Cher synger Believe på radioen mens jeg spiser frokost. Hører på Kjærlighet uten grenser på P4 når jeg skal sove, og I don't want to miss a thing med Aerosmith er en hyppig gjenganger. Jeg kjøper CDer så ofte jeg kan, men det går mest i listepop, og jeg kan ikke helt huske hvilke jeg kjøpte når. 
  7. Fritid: Hang mye sammen med min venninne Maria. Trener, går på kino og i svømmehallen; de eneste fritidstilbudene i vår lille "by" jeg fant interessante. Teller ned til 18-årsdag, og leser masse Sugar Magazine, i tillegg til lekser og deltidsjobb
  8. Jobber med: jeg gikk i 2. Klasse på vgs, og det var et veldig intenst skoleår. Jeg tok fordypning i realfag, og i både matte og fysikk hadde vi helt håpløse lærere. Tre ettermiddager i uka jobber jeg som telefonselger. Jeg hater å ringe, og føler meg som dritt når jeg overtaler folk til å prøve et abonnement på Q10 og andre vitaminer, men både liker og trenger inntekten. I pausene drikker jeg enorme mengder markjordbær-te fra Twinings. 
  9. Reiser: i høstferien dro hele familien til Tunisia. Det var alt jeg hadde sett for meg i arabiske netter, og så utrolig vakkert! Jeg spiste spennende mat, kjøpte lokalt håndverk med hjem, tok igjen masse tapt søvn, og spiste croissanter til frokost, en greie de nok plukket opp da de var fransk koloni. I tillegg dro vi på helgebesøk til bestemor og bestefar som bodde på en liten øy i Hordaland. Jeg sov i store enger med myke dyner, alle rommene hadde blomstrete tapet og bestemor lagde legendariske frokoster som varte hele formiddagen. 
  10. Stil: jeg gikk mye i dressbukser og topper med enten spaghettistropper eller ermeløse, med båthals eller høy polohals. jeg hadde også mange «Ullgensere» i akrylgarn, og i stedet for jakke brukte jeg blazere. Jeg nappet brynene mine lik nevnte Liv Tyler, og gikk alltid med neglelakk. Denne høsten klippet jeg opp håret for første gang, i en litt sånn Rachel Greenaktig klipp. CK One er signaturparfymen min, men senere den høsten får jeg Jean Paul Gaultiers kjente parfyme i flaske formet som en korsettkledd kvinnetorso. Denne holder jeg på til 2001, og for meg dufter denne overgangen fra ungdom til kvinne. 
Verden lenge før sosiale media, men med email og ecards fra bluemountain.com. Mitt liv uten blogg, men med dagbøker i papirformat, som etter mange år med guttedrama handlet mest om meg selv. Etterhvert som det begynte å nærme seg tid for å flytte hjemmefra for å studere, oppdaget jeg at utvalget av "eligible bachelors" var ekstremt tynt der jeg kom fra. Det var rett og slett ingen som fylte kravene jeg hadde til det å være interessant nok til å diskutere spennende tema med, ingen jeg hadde lyst til å tilbringe ettermiddager i tosomhet med, ja - ikke en gang noen jeg følte for å være tenåringsforelsket i.

Jeg husker mitt 17 - snart 18 - årige meg som en som holder på å bryte ut, ikke i full blomst ennå, men i alle fall i en knopp. Mens (de populære) klassevenninnene mine kjørte rundt med sine eldre kjærester, satt jeg hjemme og leste og planla fremtiden. Jeg husker at jeg lengtet etter å komme meg ut i verden, til å starte litt på nytt, til å treffe nye mennesker som kunne ha interesser som lignet litt mer på mine.

Og jammen har jeg ikke fått alle ønskene mine oppfylt! Jeg hadde rett i at det fantes noe bedre utenfor de trange Vestlandsfjellene, og jeg hadde rett i at det finnes jenter som liker å snakke om bøker, om verdenspolitikk og om teknologi, og samtidig like å gå i kjoler og lakke negler. Så selv om jeg synes at livet som syttenåring til tider var masete, skolefagene var vanskelige og det var et evig strev med å ikke skille seg for mye ut, ser jeg nå at det var rundt denne tiden at jeg ble meg. Om ca tre måneder er det 18 år siden jeg fylte 18, og jeg har vært voksen halve livet. Jeg tror mitt tenåringsselv ville vært svært fornøyd hvis jeg den gang hadde visst at det var nettopp denne kvinnen jeg skulle komme til å bli.

Meg (35). Å finne et bilde fra jeg var 17 var umulig. Ikke fordi det ikke finnes bilder, men fordi det alltid var flere enn meg på dem. Dere får bare stole på meg: jeg er meg selv lik, og har vært det de 18 siste årene :)

5 kommentarer:

Astrid sa...

Kult innlegg! Får meg definitivt til å tenkte tilbake på min egen tid som 17-åring. *grave, grave, grave i hukommelsen*

Eirin sa...

"Jeg tror mitt tenåringsselv ville vært svært fornøyd hvis jeg den gang hadde visst at det var nettopp denne kvinnen jeg skulle komme til å bli." Åååh fint, og det beste er kanskje at jeg kjenner meg litt igjen i det selv. Jeg er i hvert fall fornøyd i dag :)

Anaruh sa...

Astrid: kult hvis du lager et tilsvarende innlegg; det er alltid alltid gøy å lese om folk man "kjenner" via blogger og instagram og sånt :)

Eirin: noe av det beste med å bli eldre, synes jeg, er at jeg har fått landet hvem jeg er, og hvem jeg vil være. Det er jo litt synd at jeg ikke alltid har vært like fornøyd med meg selv, men det er i alle fall veldig fint å se at jeg er her nå, og at det forhåpentligvis kommer til å forbli slik resten av livet.

tea, books and gilmore girls sa...

Dette likte jeg! Flott innlegg! Og er helt enig i at noe av det beste med å bli eldre er å bli tryggere på seg selv. Det har jeg kjent veldig på de siste årene, hvor jeg har gått fra slutten av tenårene/starten av tyveårene til det man kanskje kan kalle ung voksen evt. snart faktisk-bare-voksen (jeg er 25). Jeg er mye tryggere på hvem jeg er nå enn det jeg var for 1-2 år siden. Det føles veldig godt.

Astrid sa...

Utrolig artig innlegg. Blir jo at man tenker tilbake på den tiden selv. Akkurat den høsten var jeg på utveksling i Quebec, Canada, og minnene kretser rundt alt som var nytt. Ny skole, nytt språk, ny familie, nye venner (noe som var vanskelig, men har faktisk kontakt med et par-tre stykk fortsatt).