onsdag 15. februar 2017

10 grunner til å elske nærmiljøet

Nærmiljøet mitt ligger 20 minutter unna Oslo sentrum. Det fremgår vel helt klar på dette bildet?

På en onsdagskveld, hvor jeg har vært på styremøte i idrettslaget for å gjøre en frivillig innsats, synes jeg det passer fint med en liten ode til nærmiljøet; det deiligste stedet i verdens beste sosialdemokrati. Her er 10 grunner til å elske nærmiljøet, og ikke alltid hige etter det som er utenfor:

1. Gata hvor vi bor. Og hvor alle vennene bor. Der det nesten alltid er noen hjemme, noen som vil leke boksen går eller hoppe på trampoline. Hvor naboer møtes over hekken, støttende på hver sin rake, hvor man sier hei til de som er ute og lufter hunden, og man blir budt på en kopp kaffe på trammen. Det pakkes saft og mariekjeks i små ryggsekker, og så går man noen meter borti et buskas eller til en benk på lekeplassen, og så er man på mattur. Man får lov til å leke i noens dukkestue, det er en fin plass hvor man kan spille ball om sommeren og gå på skøyter om vinteren. Det er husker hvor man kan sitte side om side med en venninne og gynge mens man ser på skyene og finser av ingenting, og man låner bort en kremsprutepose til en nabo, og får en boks hjemmebakte Sarah Bernard igjen som takk for lånet. Om ettermiddagene går man tur og plukker lupiner og hundekjeks fra grøfta, og midt på sommeren kan vi fylle en liten bolle med markjordbær. Din eldre nabo vanner rosene dine i ferien, mot at du hjelper henne med å klippe hekken. Hun får en avlegger av en astilbe, og tilbake får du en diger bukett peoner. Du gir bort epler til en annen nabo, og får rabarbra og kirsebær igjen. Man bytter på å kjøre barn til turning, og klart at jeg kan se etter fireåringen din mens du er på butikken en 20 minutters tid.

2. Biblioteket. Å komme inn hit, til duften av bøker, lyden av lav summing av stemmer, til dype skinnstoler og dagens aviser, til flinke bibliotekarer som hjelper deg med å finne «en morsom bok om søte flodhester og en om detektivmetoder». Til velfylte baljer med lego i skoleferiene, til en kaffeautomat og hyller med reserverte bøker, til et spennende utvalg magasiner, til muligheten til å vandre hyllelangs og finne en forfatter man lenge har hatt lyst til å lese, til å bla i reisebøker og drømme seg til lavendelåkrene i Provence, til å hente inspirasjon til nye strikkeprosjekter i et ukjent antall bøker om håndarbeidstradisjoner, og til forventningen og gleden som følger når barna har funnet bøker de vil låne med seg hjem

3. Skogen et eiendomsmeglersteinkast unna. I april, for eksempel. Når jorda ikke helt har rukket å tørke opp etter vinteren, og man må hoppe fra stein til rot og klopp for å unngå de verste gjørmehullene. Når hvitveisen strekker seg mot sola under bjerkenes museører, fuglene synger og det lukter fuktig og det fremdeles ligger noen snøflekker bak den tetteste grana. Når bekken klukker av smeltevann, og man lager demninger og blir iskald på fingrene, men bare må leke litt til. Når man finner en fin stein i sola hvor man kan spise nistepakken sin, og jammen har man ikke et par Gjendekjeks – eller kanskje til og med hjemmebakte boller – på lur i sekken. Man finner en fin vandrestav, en maurtue full av yrende liv, ser på de morsomme blomstene til blåbærlyngen, og hører fuglene styre på høyt der oppe i trærne. På vei hjem vader man i bekken, og plutslig har vannet gått over skaftet på cherroxen, men det gjør ingenting, for man har på raggsokker, og skal uansett straks hjem til tørre vårsko og trille dukkevogn og spille fotball med en venn.

4. Kinoen. Å velge film etter hva som vises når man har lyst til å se kino. Gå på do og bare nesten ha nok papir, og tørke hendene under en bråkete blåser. Kjøpe popcorn som man nesten rekker å spise opp før filmen begynner. Å synke ned i myke seter i den mørke salen, og høre lyden av knitrende godteposer og brusflasker som åpnes. En halv time med reklame for lokale kjørelærere og rørleggere, og trailere for filmer som kommer. Skjermen som utvider seg i det filmen begynner, åpningsscenemusikken og roen i kroppen i det filmen endelig begynner. Og når rulleteksen begynner, og lyset kommer på, prøver man å tørke bort siste rest av latter/rørte tårer, finne skjerfet, plukke med seg den tomme popcornbøtta og gå i kø til man kommer ut. Og så snakker man om handlingen med kinofølget, og gleder seg til neste gang man kan se film i mørket sammen med hundre andre popcornspisende mennesker, og le og gråte og hyle litt hvis det blir for skummelt, uten at noen egentlig legger merke til det.

5. Nærbutikken. Hvor det er umulig å stikke innom på vei hjem fra jobb uten å treffe bekjente. Hvor de ikke nødvendigvis har fersk koriander, men til gjengjeld ligger nært nok til at du kan sende barna dit alene for å kjøpe en liter melk eller lørdagsgodt. Det er butikken som alltid stiller med en fruktkurv til utlodninger, hvor det er mulig å «skrive opp» hvis du har vært så uheldig å glemme lommeboka, og hvor de alltid er hyggelige og hjelper gamle damer med å bære tunge handleposer ut i bilen. Stedet hvor folk i nikkers på vei hjem fra skitur kjøper noe raskt til middag, hvor åtte ungdommer skal kjøpe hver sin cola zero, hvor det står hunder i bånd utenfor, og du innimellom kan få kjøpt en ok blomsterkvast sånn hvis du føler for det. Men ikke alltid, da.

I nærmiljøet mitt har vi slike trær. Og magnolia.Og lupiner. Og hundekjeks. og markjordbær. Og blåbærlyng. Og syriner som blomstrer bittelitt før alle andre syriner på denne kanten av landet

6. Skolen. Som ligger akkurat passe langt unna, sånn at man må gå dit hver dag, men samtidig som veien er lang nok til å sulle seg vekk underveis. Skolen, der det arrangeres 17. mai med korps, wienerpølser, is (lollipop og kroneis) og hjemmebakte kaker, og man kan delta i sekkeløp, potetløp, stylter og pilkast. Det er sommeravslutning, juleavslutning, vinterforestilling, Luciafeiring, elevkvelder meg discokule og åpen kiosk, talentiader, kveldstreninger i gymsalen, lærere som har konferansetimer til langt utover kveldene, fulle glemmekasser, bollesalg til inntekt for en vennskapsskole i India, SFO-tilbud som er så gøyale at ingen vil gå hjem før tidligst klokka halv fire, aktivitetsledere i friminuttene, klassefotball og slengtau, familiegrupper og skøytegym. Og lekser – de evinnelige leksene. Lesing, engelske gloser, matteark, øve på sanger til forestilling, ta med oppskjærte grønnsaker til et felles lunsjbord, finne et kostyme som gjør at du blir en fisk, en tømmerhugger, en ridder, en dansejente! Ukeplaner med visdomsord, en vits og bilde av Ola Brumm, underskrifter på en diktat som gikk så som så, og lærere som overrasker med 50-tallsantrekk og en innøvd dans til en Grease-potpurri når barnas forestilling er over og alle er på vei til å stable sammen stoler og sette de på plass under scenen i gymsalen. Og tårene over at læreren neste år skal ha en annen klasse, og «men du kommer jo til å se ham/henne nesten hver dag uansett», og likevel, for «men Marianne er den beste læreren!», men så går det helt fint fordi den nye læreren er like snill og like flink og de får uansett gjøre Go noodle hvis de har jobbet ekstra bra en time.

7. Fjorden. Den elskede fjorden. Jeg er en fjordjente, og uten saltvann i gangavstand ville jeg følt meg innestengt. Fjorden er veien til resten av verden, lyden av bølgene, duften av saltvann, måkeskrik om sommeren, tåken om vinteren (som egentlig er litt kjip). Bade, seile, fiske, slikke vintersol på kyststien, kaste stein i, padle på, stirre utover enten det er sol eller regn. Fange krabber med blåskjell i en klesklype og et snøre, finne et svaberg og grille en sommerkveld, hoppe fra brygga, dra en lekebåt etter seg i en snor. Bygge sandslott som mer er bare en sandhaug med noen skjell og litt tang på, få de avkappede fiskehalene når farfar sløyer dagens fangst, og bruke de som malerkoster mot glatt sva. Stå opp grytidlig for å få være med ut i båten og ta opp garn, fiske med regle ved flustakene, ha med en kurv med kaffe på termos og niste i en tom isboks, og gå i land på en av øyene for å spise maten der. Stillheten når vi seiler, lyden av plystrekjelen når tevannet er ferdig kokt, å legge ned badeplattformen for et friskt morgenbad, og alle de fine øyene i Oslofjorden. Kjøpe lokalprodusert geitost på Håøya, spise is og gå på mummiutstillingen på Oscarsborg, speide etter seler sør på Steilene, nyte solnedgangen over Bærumsskjærgården, og finne en råk i isen om vinteren, sånn at man kan bade litt da også. Man er tross alt en viking.

8. Svømmehallen. Å annonsere til hoppende glade barn at «i dag, dere, i dag skal vi i svømmehallen!» Å pakke svømmebager og huske å ta på lue i det man går ut, siden man er våt i håret når man kommer hjem. Å stå og trippe ved luka mens man kjøper billetter, å kjenne luken av klorvann i nesa når man nærmer seg garderobene, å vrenge av seg tøyet og stappe det inn i skapet, og feste skapnøkkelen rundt ankelen. Å dusje under en vannstråle som enten er ikke-eksisterende eller føles som en høytrykksspyler, og endelig – endelig – smette inn i badetøyet og gå på tå på glatte fliser inn i den litt kjølige svømmehallen. Bade, svømme, plaske, hoppe, stupe, flyte på blå og røde brett, vann i nesa, hutre litt mens man står og venter på at stupebrettet skal bli ledig. Og etterpå, inn i samme dusj, tørke seg i en glohet badstue som lukter av varmt panel, forsøke å tørke håret i en vegghengt føner og pakke seg inn i klær og boblejakker og nevnte lue, før man drar hjem og spiser rundstykker med bokseskinke og drikker varm O’boy.

9. Alle idrettsanleggene. Kunstgressbane. Idrettshall. Svømmehall (se over). Hoppbakke. Skøytebane. Lysløyper. Skiarena. Padlebane. Treningssenter. Stupetårn i det fri. Sykkelveier. Seilforening. Dansestudio. Løpebane. Tennishall. Ishockeybane. Alpinbakke. Volleyballbane. Klatresenter. Basketballbane. Barna går på fotball. Og hopp. Og turn. Mannen går på langrenn. Og løper orientering. Jeg går lange turer og gjør yoga. Og er av og til med i slalombakken. Før var jeg flink til å svømme, det er et savn og en note to self om å begynne med igjen. Vi tar med barna på familiebading (se over), vi tar de med på turer i skogen (se over igjen), mann og barn drar av og til og klatrer, og om sommeren seiler vi. En sjelden gang leies det kajakk, og det padles. Vi drar på kalvøya-cup, Jutul-cup, spiller seriekamper i Oslo, Asker og Bærum, og benytter oss av alle de fine markaveiene og oppkjørte skiløypene om vinteren. Mannen er fotballtrener. Jeg sitter i hoppstyret (og hovedstyret) til idrettslaget. Vi baker boller til renn, og vi fyller bilen med barn når det er bortekamper. Vi sykler til hjemmekamper, og vi står i kiosken og selger vafler og saft når det er vår tur. Vi klipper buskas og lager spor på dugnader, står ute i mange minusgrader for å kjøre snøkanon, og lager kake til avslutning og premieutdeling. Mellom cupkamper og spadetak avtaler man hvilket barn som kan være med et annet barn hjem en dag, og at man sikkert kan feire klassebursdag sammen i skolens utlånslokale.

10. Sandvika. Som får så ufortjent mye pepper for storsenteret sitt, som må leve med å bli betegnet som død og lite interessant. Men det er ikke Sandvikas skyld alene. Det er ikke Sandvika som ønsket seg E18 dundrende forbi, mellom sentrum og fjorden. Og man kan fint dra til Sandvika uten å måtte forholde seg til senteret (selv om det unektelig er veldig praktisk å kunne dra ett sted og kjøpe alt fra fiskegrateng og sjokolade fra Summerbird, til karnevalskostyme og tennisballer, via plaster og nye truser med disneyprinsesser på). I Sandvika kan man gå på biblioteket (se over), drikke sjukt god mokka på Kanel langs elva, få tak i den beste blodappelsinteen hos Caspar (tidligere Sverre Rønning), beundre magnolia og japanske kirsebærblomster ved rådhuset, spise varmende pekingsuppe hos Chinatown, gå en tur på Kalvøya, gå på loppis på Sandvika videregående hver høst, gå på kino (se over), gå på teater og konserter i Bærum kulturhus, eller kjøpe silkeull hos Nøstebarn for å strikke babysokker til alle nye små venner. På sensommeren er det Sandvika byfest, man kan ta Rigmor eller Rigfar ut til øyene for å bade om sommeren, og om høsten kan man ta instavennlige bilder av Løkke bro på vei bort for å drikke en morgenkaffe hos Kaffebrenneriet, mens man ser på alle som skynder seg videre på jobb. Og jeg – jeg er heldig nok til å bo så nært at jeg kan sykle dit med min fine damesykkel med kurv, og kjøpe nybakt brød, dagens avis, en bukett blomster og en pose franskbrent kaffe; alt sammen uten å komme nær storsenteret hvis jeg vil det. Sandvika, I love you! 

Hvis Sandvika funket for Claude Monet, funker det for meg også. Legg til duft av nybakte croissanter og rykende varm kaffe, så har du en fin høstmorgen i mitt nærmeste bysentrum

10 kommentarer:

Siri sa...

For en fin liste! Hilsen hun som vokste opp like ved Sandvika, den gangen Løkketangen var det heteste butikksenteret for alle oss tenåringene. Der lå det blant annet en bokhandel med et særdeles godt utvalg i Pusur-plakater.

Anonym sa...

Og jeg som trudde at jeg bodde på den beste plassen.... mitt Grenland!!

Anonym sa...

Denne listen var fin! Spesielt punkt 1 :)

Anaruh sa...

Oj - wow Siri! Skulle ønske det var en god bokhandel der nå også. Men de har jo Ark i det som før var en gågate, og på Løkketangen har de Fretex som har brukte bøker, så alt er jo egentlig fremdeles bra. Forresten har de brukte bøker i bruktbutikken som ligger i parallell med toglinja også :D Men utvalget av Pusurplakater er jeg litt mer bekymret for ...

Anonym 1 og 2: Det er det som er den fine med denne lista! At den egentlig lar seg overføre til så veldig mange andre nærmiljøer. Det er ikke alle som har kunstisbaner i nærheten, men til gjengjeld har man kanskje en andedam med svaner, fasaner og påfugler, og en og annen minigris (tilfelle fra min søsters nærmiljø). Noen har en god, gammeldags nabokjerring som passer på at ingen hundeluftere glemmer igjen etterlatenskaper, andre har naboer fra Punjab som lager den aller beste maten, og inviterer deg over på te. Noen kan mate sauene på jordet like ved, andre kan ta Briskebytrikken i syrinblomstringen. Noen har midnattssol, andre har sørlandsidyll. Alle har et nærmiljø, og alle har sikkert veldig mang fine ting i nærheten av der de befinner seg de aller fleste dagene. Så tanken min er, at i stedet for å nøre oppunder en wanderlust jeg ikke har råd til akkurat nå (prøver å spare og betale ned på lån), så synes jeg det var litt fint å tenke på alle de mulighetene man har rett utenfor døra hjemme.

Christina sa...

hjerte, hjerte, hjerte dette innlegget! Jeg bor langt fra Sandvika (Sørlandet like før det blir Vestlandet) men dette innlegget fikk meg til å tenke på så mange fine ting i mitt eget nærmiljø.

Anonym sa...

Oi! Nå ble jeg litt rørt over denne flotte hyllesten til nærmiljøet. Mitt nærmiljø er et stykke unna Sandvika, og skal jeg være ærlig, så har vi kanskje ikke like mange tilbud i vårt NÆRmiljø. Eller... det blir vel feil å si at vi ikke har like mange. Vi har bare ikke de samme! Vi har sikkert noe annet fint! Det er godt med slike påminnelser på en dag som denne, for akkurat i dag er det ikke mye som minner om at mitt nærmiljø er noe drømmested. Tåka ligger tykk og våt, det er glatt, det er kaldt, og det er lenge til sommeren. Sukk.
;-)
Ha en fin dag videre! Og god vinterferie!
E

Anaruh sa...

Christina: jeg prøver å tenke litt hva jeg liker å gjøre og hvor jeg liker å dra, og når det passer seg sånn, tenker jeg "hva ville en person som ikke bor her til vanlig hatt lyst til å oppleve akkurat her". Og så er det ikke fritt or at jeg tenker "hvilke steder i nærheten ville sett fine ut på instagram?" Ikke fordi jeg nødvendig vil vil ta bilder og legge ut, men fordi svarene på spørsmålet vil lede meg til fine steder og morsomme ting å gjøre.


E: nå vet jo ikke jeg hvor du bor, men det er sikkert fint steder og ting å gjøre selv nå på vinteren. Om ingenting annet kan man jo også anse egen stue for sitt nærmiljø, og man kan lage noe godt å spise til kveldsmat, gå en tur og ta en varm dusj når man kommer hjem, eller besøke en venn. Akkurat nå er jeg litt høy på hverdager, og elsker hvert et ledig minutt hvor jeg har fritid til å gjøre fine ting som jeg vil. I kveld skal jeg på et møte på skolen, men mulig jeg legger hjemveien gjennom skogen. Eller via nærbutikken for å kjøpe smågodt :p

ingridtunheim.no sa...

Det var en liste til etterfølgelse.

S sa...

Finfin liste! <3 Du fanger virkelig nærmiljøet med ordene dine.

Astrid sa...

For en feiende flott hyllest!